fredag 27. mai 2011

brev fra Hjalmar til Hedvik

Min kjære datter Hedvik. Å hedvik der du ligger så stiv og stille. Hva her jeg gjort mot deg. jeg stenkte deg ut av mitt liv, aksepterte deg ikke og nå, du har ofret alt bare for min kjærlighet til deg. jeg savner dine daglige klemmer og din kjærlighet uansett hvordan jeg oppførte meg mot deg. min oppførsel var uakseptabel og nå har jeg blitt straffet for det.

Jeg kommer til å svane din kjærlighet og dit konstante glade sind. Hvorfor måtte jeg straffe deg, du hadde ikke gjort noe mot meg. Jeg beklager hedvik. Du er kanskje ikke min datter men jeg elsker deg fortsatt som om du var min datter.

tirsdag 15. februar 2011

personskildring av Halim (Et øye rødt)

Halim er en 15 år gammel gutt som ser på seg selv som marokkansk, selv om han er føtt og oppvokst i Sverige. Han er sterkt påvirket av en arabisk gammel dame som har fortalt han historier og ”fakta” som gjør at Halim har et veldig høyt syn på hjemmelandet. Pga det han hører får han et negativt syn på alt som ikke er arabisk. Et eksempel på dette er at Halim er missfornøyd med faren sin siden han har blitt påvirket av svenskenes integrerings plan. Halim mener at man burde følge det arabiske kulturen istedenfor den svenske. Faren virker det som ikke bryr seg så veldig mye om saken og blir sakte med sikkert integrert. Dette skaper en konflikt mellom de to. Dette påvirker Halims personlighet på flere måter. Han blir blant annet enda mer mot den svenske integreringen. Noe som påvirker dette enda mer er at morsmål blir fjernet helt fra skolen Halim går på. Halim begynner å virke mer og mer desperat og trekker seg ofte tilbake in i en fantasiverden hvor han gjør ting for å få ut sinnet sitt som han egentlig ikke gjør. Det han gjør ønsker han og vill han at skal skje, men det er fortsatt noe der som stopper han. Flere ganger kan det virke som det som skjer i fantasien hans tror han at skjer i virkeligheten.

Alt dette gjør Halim til en selvsentrert person med sterke nasjonal følelser. Han ser som oftest saker fra en siden og dette gjør at han har et sterkt hat og raseri. Personligheten hans blir også mer pøbelaktig pågrunn av miljøet han er i.

torsdag 27. januar 2011

Min språkprofil.

Jeg er føtt i Oslo og oppvokst i Oslo og mine foreldre snakker norsk. Jeg har en skottsk mor men hun snakker flytende norsk og har bodd i Norge siden hun var 10 år så du merker ikke på språket at hun er skottsk. Jeg er oppvekst på østkanten, men i et område som minner veldig om vestkanten. Personene i dette området snakker mer vestkant en østkant. Så språket mitt når jeg er med en del venne og voksenne personer er preget av et mer dannet språk eller kalt vestkant. Så det muntlige språket mitt er preget av litt vestkant.

Jeg gikk på Hovin ungdom skole og det var 3 år som forandret språket mitt ganske mye. De aller fleste elevene der sanket kebab norsk og det varte ikke lenge før jeg også snakket det flytende. Så nå når jeg er sammen med noen vennene mine begynner jeg av en eller annen merkelig grunn og sanke kebabnorsk. Språket mitt foran voksenne og rundt venner bærer også små preg av kebabnorsken. dette er noe jeg prøver og bli kvitt helt for ofte skjønner de ikke helt hva jeg mener.

Som jeg nevnte tidligere har jeg en skottsk mor. vær sommer drar jeg alene til skottland å bor hos nær familie. Diss turene er mest sannsynelig grunne til at jeg får et par spørsmål om engelsk aksagnen min når jeg begynner i en ny klasse.

Skrift språket mitt er det ikke så mye å si om. Jeg har en del skrivefeil og grammatiske feil men det kommer for det meste av den irriterende dysleksien min. det som er litt morsomt er at jeg skriver bedre engelsk en jeg skriver norsk. Det har vell kanskje noe ed at engelsk er så utrolig mye brukt i dag så jeg har fått mer trening i engelsk en norsk menm det skal jeg ikke gå inn på nå.

fredag 17. desember 2010

Musikkvideo analyse.





Tittel på sang: Jizz In My Pants
Gruppas navn: The Lonely Island

Sangen handler om:
sangen handler om 2 gutter som kommer for tidlig av helt tilfeldige hendelser som et vindkast. Det begynner med at de kommer nesten bare av og se på noen jenter og så begynner de og komme av mer og mer merkelige hendelse.

Hendelsen i musikk videoen:
Det som blir sunget om i sangen skjer samtidig i musikk videoen.
Videoen viser historien og hva som skjer med disse 2 mennene. Først han ene mannen så et klipp hvor han ene står og synger samen også han andre mannen så et nytt klipp av at begge står og synger. Slik fortsetter det. Så dette er en fortellende video.

Det er i stor grad sammenheng mellom videoen og sangen. Det som blir sunget skjer også i sangen, dette går veldig tydelig fram.

Kamera vinkelen er den samme hele veien gjennom videoen. Det viser fra midjen til litt over hodene til personene. Det er mye klipping for å hoppe fram i tid og til andre steder og forskjellige hendelser.

Det blir mest fokusert på artistene. En av de tre artistene er alltid med i bildet. Det er også to jenter som spiller til handlingen, men de er ikke med i gruppa og de synger heller ikke.
Det er forskjellige miljøer siden det skjer på flere miljøer, men det virker som det skjer i et litt mer rikt en urbant miljø. Det er i stor grad en sammen heng med miljø og tekst. Når de synger om å være i butikken så er han i butikken på videoen.

Det som får oppmerksomheten din med denne taksten er det som blir sunget. Det er ment som en morsom snag og det er det som får deg til å høre på den.

Det er en humor sang som er rettet mot ungdom. Teksten og musikkvideoen har en god sammenheng. Musikk videoen gjør sangen enda morsommere. Jeg synes det var en ok video med en morsom sang til.

tirsdag 9. november 2010

Forfatterbesøk

Sist fredag fikk vi forfatterbesøk besøk av Lars Ove Seljestad. Han har skrevet romanene Blind og Frægd.
Han begynte med å presenterer seg etterfulgt av å snakke litt om bøkene sine. Så virker det som om han ikke har planlagt resten av presentasjonen. Utenom en bildeframvisning fra smelteverket i Odda. Men selv om han tok mye på sparket var det utrolig bra. han var flink til å forklarer og han gikk i dyden uten at det ble for mye. Det var faktisk ganske interessant noe som sjokkerer meg. For med den gamle klassen min hadde vi to forfatterbesøk og det var rett og slett kjedelig. Da hadde de forbrett hva de skulle si og funnet fram utdrag på forhånd. Denne gange ble jeg ikke lei etter 20 minutter med info.
Jeg må innrømme at jeg trodde det kom til å bli kanskje kjedelig fordi Lars Ove Seljestad skriver på nynorsk og jeg er ikke noen stor fan av det. Men selv om han skriver på nynorsk og snakker dialekt som ofte gjør at jeg ikke får med meg alt som blir sakt, klarte han å forklare det så jeg forsto det.
Han snakket ikke bare om bøker og hvordan han skrev han snakket også om hjembyen sin Odda som også er hvor handlingene i bøkene skjer. Han snakket veldig mye om smelteverket i Odda, han hadde også et bilde show fra smelteverket.
Så alt i alt synes jeg det var en godt brukt time. Jeg føler at jeg lærte en del om hvordan jeg kan skrive lengre tekster og om hvordan forfatteren av en bok kan bruke så mye fra sin oppvekt i sine bøker.

torsdag 23. september 2010

leserinnlegg

Denne sommeren gikk prisene for å ta kollektivtransport opp, igjen! Før var prisene greie, men nå har det virkelig blitt for dyrt. Klart at vi lever i rike Norge, men når studenter tømmer lommeboka for å komme seg til skolen hver dag, er det noe galt. Ikke alle studenter har tide, eller krefter til å skaffe seg en jobb så tidlig, og de jobbene man får tjener man ikke så godt på. Så som student selv, synes jeg det er feil å betale 40 kr for en billett når jeg er 15 år gammel!

Ruter-selskapet begynner å ta voksen pris allerede når du har fylt 15 år, og det er vel ingen som vil bruke halve ukelønna si bare på reisen fra og til skolen?
Etter min mening burde vi fått rabatt som studenter, for de fleste har ikke lyst til å bruke alle pengene sine på dyre månedskort eller bli tatt i kontroll som er enda dyrere. Folk tar heller sjansen på å få en bot på 900kr en å måtte betale 40kr for en billett som varer i 1 time. Derfor er det mange som sniker uten å komme i kontroll, og det vil vel ikke ruter ha noe av? Ford da vil de gå glipp av en stor del penger.
Senk prisene så vil også flere benytte seg av billettsystemet!

Staten kan også ta tak i dette ved å gi mer penger til ruter, så t-baner, tog og busser kunne blitt billigere å kjøre. I og med at vi strever for å få en mer miljøvennlige hverdag, er det ikke dumt om staten spytter inn litt ekstra penger til dette.
Satt på spissen; hvis studenter må jobbe ved siden av skole for å få råd til å benytte seg av kollektivtransporten, vil de bli slitne og i verste fall droppe ut av skolen eller snike på t-banen. Begge deler er noe man helst vil unngå.

Jeg synes man skal ta hensyn til oss studenter, og senke prisene på denne miljøvennlige kollektivtransporten

Åsmund (15)

tirsdag 14. september 2010