Jeg er føtt i Oslo og oppvokst i Oslo og mine foreldre snakker norsk. Jeg har en skottsk mor men hun snakker flytende norsk og har bodd i Norge siden hun var 10 år så du merker ikke på språket at hun er skottsk. Jeg er oppvekst på østkanten, men i et område som minner veldig om vestkanten. Personene i dette området snakker mer vestkant en østkant. Så språket mitt når jeg er med en del venne og voksenne personer er preget av et mer dannet språk eller kalt vestkant. Så det muntlige språket mitt er preget av litt vestkant.
Jeg gikk på Hovin ungdom skole og det var 3 år som forandret språket mitt ganske mye. De aller fleste elevene der sanket kebab norsk og det varte ikke lenge før jeg også snakket det flytende. Så nå når jeg er sammen med noen vennene mine begynner jeg av en eller annen merkelig grunn og sanke kebabnorsk. Språket mitt foran voksenne og rundt venner bærer også små preg av kebabnorsken. dette er noe jeg prøver og bli kvitt helt for ofte skjønner de ikke helt hva jeg mener.
Som jeg nevnte tidligere har jeg en skottsk mor. vær sommer drar jeg alene til skottland å bor hos nær familie. Diss turene er mest sannsynelig grunne til at jeg får et par spørsmål om engelsk aksagnen min når jeg begynner i en ny klasse.
Skrift språket mitt er det ikke så mye å si om. Jeg har en del skrivefeil og grammatiske feil men det kommer for det meste av den irriterende dysleksien min. det som er litt morsomt er at jeg skriver bedre engelsk en jeg skriver norsk. Det har vell kanskje noe ed at engelsk er så utrolig mye brukt i dag så jeg har fått mer trening i engelsk en norsk menm det skal jeg ikke gå inn på nå.
