8 mile vs sagaen om Gunnlaug

På skolen nå holder vi på med norrøn litteratur altså sagaer, i denne sammenhengen så vi filmen ”8 mile”, vi har også lest ”sagaen om Gunnlaug”. Nå har vi fått oppgaven og sammenligne disse to med hverandre. Noe som kan virke høyst merkverdig for det kan da jo ikke være noen likheter mellom en film om en fattig rapper fra dette århundre og en saga om en ganske velstående adelsmann som levde på vikingtiden. Sjokkerende nok så er det drøssevis av likheter. Jeg skal prøve og forklare noen av disse.

Den største parallellen mellom disse to historiene er vella at begge prøver og bevise/kjemper for noe og muligens seg selv. For i Gunnlaugs sagaen så må Gunnlaug bevise for faren til jenta han elsker at han er en skikkelig mann og ikke en rådvill ungdom. Og i 8 mile kjemper Rabbit for å over vinne senefrykten samt og bevise for både seg selv og vennene hans at han kan klare og stå på senen og rappe, og at han må gjøre det alene. Dette mener jeg er hovedlikheten fordi dette med å bevise noe er den rød tråden gjennom begge historiene.

Som oftest er det alltid en jente med i bildet og disse to historiene er intet unntak. For Gunnlaug kjemper om å få gifte seg med en jente ved å bevise for faren hennes at han er en skikkelig fyr, mens Rabbit kjemper for å komme seg ut av gettoen og gjøre et gjennombrudd med rappinga så han kan gi penge støtte til hovedsakelig søstera hans. Så i begge tilfeller er jenta motivet for deres handlinger.

An annen likhet mellom historiene er vold i miljøet handlingen foregår i. selvfølgelig er begge historiene preget av meget grov vold, noe som ikke er sjokkerende i og med at den ene finner sted en ekstremt fattig getto og den andre i vikingtiden. Men nå er det vanskelig å finne historier uten vold i, men i disse to historiene er det en anen måte å kjempe på, en som ikke medfører fysiske skader. I ”8 mile” har de et fenomen kalt rapp battle hvor vær av deltageren får en hvis tid til å henge ut å slenge dritt til sin motstander samtidig som man viser sine evner i spontan rapping også gjør motstander dette mot deg. I sagaen nevnes det en ganske lik måte og utkjempe fredelig kamp på, man får hver sin tur til å framføre hver sin sang kvad etc. Og den som utfører det vanskeligste typen finest vinner. I begge tilfeller er det som oftest publikum eller tilstedeværende som bestemmer hvem som vinner.

Dette er eksempler på likheter mellom to historier fra to epoker som man ikke skulle tro hadde noen likheter. De jeg har nevnt nå er bare noen eksempler på likheter, og det er flere. Hvis man hadde lagd et oppsummering av begge tekstene og fjernet alle tidsrelaterte fakta og bytta ut ord som ville hinta til hvilke tid dette skjedde i. I et slikt tilfelle mener jeg at de fleste hadde gjettet at de to tekstene hadde kommet fra samme tid.

Q. E. D (quod erat demonstrandum)

brev fra Hjalmar til Hedvik

Min kjære datter Hedvik. Å hedvik der du ligger så stiv og stille. Hva her jeg gjort mot deg. jeg stenkte deg ut av mitt liv, aksepterte deg ikke og nå, du har ofret alt bare for min kjærlighet til deg. jeg savner dine daglige klemmer og din kjærlighet uansett hvordan jeg oppførte meg mot deg. min oppførsel var uakseptabel og nå har jeg blitt straffet for det.

Jeg kommer til å svane din kjærlighet og dit konstante glade sind. Hvorfor måtte jeg straffe deg, du hadde ikke gjort noe mot meg. Jeg beklager hedvik. Du er kanskje ikke min datter men jeg elsker deg fortsatt som om du var min datter.

personskildring av Halim (Et øye rødt)

Halim er en 15 år gammel gutt som ser på seg selv som marokkansk, selv om han er føtt og oppvokst i Sverige. Han er sterkt påvirket av en arabisk gammel dame som har fortalt han historier og ”fakta” som gjør at Halim har et veldig høyt syn på hjemmelandet. Pga det han hører får han et negativt syn på alt som ikke er arabisk. Et eksempel på dette er at Halim er missfornøyd med faren sin siden han har blitt påvirket av svenskenes integrerings plan. Halim mener at man burde følge det arabiske kulturen istedenfor den svenske. Faren virker det som ikke bryr seg så veldig mye om saken og blir sakte med sikkert integrert. Dette skaper en konflikt mellom de to. Dette påvirker Halims personlighet på flere måter. Han blir blant annet enda mer mot den svenske integreringen. Noe som påvirker dette enda mer er at morsmål blir fjernet helt fra skolen Halim går på. Halim begynner å virke mer og mer desperat og trekker seg ofte tilbake in i en fantasiverden hvor han gjør ting for å få ut sinnet sitt som han egentlig ikke gjør. Det han gjør ønsker han og vill han at skal skje, men det er fortsatt noe der som stopper han. Flere ganger kan det virke som det som skjer i fantasien hans tror han at skjer i virkeligheten.

Alt dette gjør Halim til en selvsentrert person med sterke nasjonal følelser. Han ser som oftest saker fra en siden og dette gjør at han har et sterkt hat og raseri. Personligheten hans blir også mer pøbelaktig pågrunn av miljøet han er i.

Min språkprofil.

Jeg er føtt i Oslo og oppvokst i Oslo og mine foreldre snakker norsk. Jeg har en skottsk mor men hun snakker flytende norsk og har bodd i Norge siden hun var 10 år så du merker ikke på språket at hun er skottsk. Jeg er oppvekst på østkanten, men i et område som minner veldig om vestkanten. Personene i dette området snakker mer vestkant en østkant. Så språket mitt når jeg er med en del venne og voksenne personer er preget av et mer dannet språk eller kalt vestkant. Så det muntlige språket mitt er preget av litt vestkant.

Jeg gikk på Hovin ungdom skole og det var 3 år som forandret språket mitt ganske mye. De aller fleste elevene der sanket kebab norsk og det varte ikke lenge før jeg også snakket det flytende. Så nå når jeg er sammen med noen vennene mine begynner jeg av en eller annen merkelig grunn og sanke kebabnorsk. Språket mitt foran voksenne og rundt venner bærer også små preg av kebabnorsken. dette er noe jeg prøver og bli kvitt helt for ofte skjønner de ikke helt hva jeg mener.

Som jeg nevnte tidligere har jeg en skottsk mor. vær sommer drar jeg alene til skottland å bor hos nær familie. Diss turene er mest sannsynelig grunne til at jeg får et par spørsmål om engelsk aksagnen min når jeg begynner i en ny klasse.

Skrift språket mitt er det ikke så mye å si om. Jeg har en del skrivefeil og grammatiske feil men det kommer for det meste av den irriterende dysleksien min. det som er litt morsomt er at jeg skriver bedre engelsk en jeg skriver norsk. Det har vell kanskje noe ed at engelsk er så utrolig mye brukt i dag så jeg har fått mer trening i engelsk en norsk menm det skal jeg ikke gå inn på nå.